Markedsføringens undervurderte innholdsteknikk

Kanskje ikke siden tidenes morgen, men i hvert fall siden internett ble tilgjengelig for alle, så har også quiz vært fast inventar. Mulig du har testet hvilken karakter du er i Game of Thrones eller hvor mange amerikanske presidenter du klarer å ramse opp? Selv om du ikke har gjort det, kan du ikke annet enn å være enig i at det er noe avhengighetsskapende med å teste kunnskaper og oppdage hvem du er.

Denne kollektive fascinasjonen av quizer på nett ser ikke ut til å avta med det første

Denne kollektive fascinasjonen av quizer på nett ser ikke ut til å avta med det første. Tvert imot ser det ut til å bli mer utbredt i våre digitale liv, og vi har heller ingen problemer med å dele den med andre. Hvorfor føler vi oss tvunget til å ta del i slike quizer?

Vi finner trøst i å være en type

Vel, kanskje ikke tvunget, men tiltrukket – det blir vi. Selv om sunn fornuft forteller oss at noen av resultatene er langt unna sannheten, fortsetter vi likevel. Det åpenbare svaret er at dette er et morsomt tidsfordriv, men likevel kan det være noe annet som står bak.

Vi kan se på det på samme måte som folk som oppsøker spåkoner eller betaler for å få fremtiden lest gjennom tarot: Alle har et umettelig behov for å få en dypere forståelse av vår livshistorie og hvordan den vil spille seg ut.

Til tross for at vi strever for å være individer, har mennesker en tendens til å finne måter å kategorisere seg selv

Professor i psykologi, Steven Myers, mener at quiz hjelper mennesker å utforske sitt indre jeg. Sherry Turkle, psykolog og kulturell analytiker, har en lignende teori, men mener i tillegg at disse quizene er en måte å rette oppmerksomhet mot en selv.

Til tross for at vi strever for å være individer, har mennesker en tendens til å finne måter å kategorisere seg selv og andre rundt dem. Årsaken til dette kan være lengselen etter tilhørighet, eller en måte å få bekreftelse på. Vi tar en quiz – deler den i sosiale medier – og sjekker hvilke av våre venner har samme resultat.

Hvordan bruke quiz i markedsføring

Quiz er en undervurdert innholdstype. Ifølge Kissmetrics, en blogg om analyse, markedsføring og tester, er quizer det mest engasjerende innholdet på Facebook. I løpet av en tidsramme på seks måneder i 2014 så de på de mest delte innleggene på Facebook, og organiserte disse etter type; quiz, lister, videoer, infografikk osv. Konklusjonen ble at quiz lå på en soleklar førsteplass med gjennomsnittlig 51 968 likes og delinger, sammenlignet med vanlige innlegg som gjennomsnittlig lå på 15 527 likes og delinger.

Quiz er det mest engasjerende innholdet på Facebook

Som sosiale medier-eksperten Mari Smith sier: “Content is king, but engagement is queen and she rules the house”. Denne entusiastiske delingen på tvers av sosiale kanaler kan derfor være et viktig verktøy i markedsføring. Ved å lage en quiz kan merkevaren din få eksponering for et stort publikum med relativt liten innsats.

En annen fordel med å gjennomføre noe slikt er tilgangen til et vell av brukerdata, som du vanligvis ikke finner i andre innholdstyper. Ved å samle inn data som demografi og interesser kan du få informasjon som hjelper deg med å spisse markedsføringen din mot bestemte forbrukere, som mest sannsynlig vil være interessert i produktet eller tjenesten din.

Tenk utenfor boksen – kanskje quiz er noe du kan implementere i din eksisterende markedsføringsstrategi? Når folk digger å dele om seg selv, og den informasjonen gjør at du kan produsere innhold som presterer bedre, da kan vi ikke annet enn å kalle det vinn-vinn.


Vi lagde en komplett hjelper, med kunden i fokus

HVEM:
Komplett.no

HVA:
«Hvitevarevelgeren».

DETTE ØNSKET KUNDEN:
De færreste av oss blir klokere av å stikke hodet inn i en vaskemaskin i butikken. Vi har rett og slett ikke kunnskap nok.

Mange har lyst til å kjøpe hvitevarer på nett, men få gjør det. «Så vanskelig kan det ikke være å kjøpe hvitevarer på nett,» var arbeidstittelen vår, i arbeidet med Komplett.no.

Hvitevarer er ikke som andre elektroniske produkter. TV, lyd og data er gjerne noe du «vil ha», mens vaskemaskin og kjøleskap er noe du «må ha». Du kjøper det som regel først når det er ødelagt, og da har du dårlig tid.

DETTE GJORDE PLAPRE:
Innsikten vår viste at når du skal gjøre noe du ikke har gjort så ofte før, ønsker du en menneskelig verifisering av det du skal gjøre. Derfor måtte vi skape den gode rådgiveren/selgeren gjennom «Hvitevarevelgeren».

I butikken blir du ofte forsøkt overtalt til å kjøpe noe dyrere enn du egentlig trenger, fordi du selv ikke har den samme kunnskapen om oppvaskmaskiner som for eksempel TV-er.

Plapre utviklet en løsning som avdekket kundenes behov, og som foreslo det produktet som var mest relevant for dem. Derfor fikk kunden tilbud om et produkt med kun de spesifikasjonen vedkommende trengte.

Plapre identifiserte tre ulike målgrupper: Singel, aleneforelder og familie. Deretter lagde vi ulik kommunikasjon, som ble tatt ut på TV, print og digitalt. Deretter segmenterte vi filmene, slik at vi traff riktig målgruppe med riktig budskap.

Komplett.no hadde 0,35 prosent markedsandel, og hadde et mål om å nå 1,00 prosent i lanseringsperioden. I løpet av ett år hadde de 3,44 prosent av markedet. Løsningen var en så stor suksess at vi utviklet det samme for Komplett.no også for TV, PC og hjemmestereo.

«Hvitevarevelgeren» vant tre priser i ANFO Effekt: Gull i kategorien «Ny», vinner av TNS’ innsiktspris og diplom i kategorien «Smart».


Hvordan markedsføre som en superhelt?

Skrevet av Mailen Sorknes

Iron Man, Spider-Man, Hulken og X-Men. De aller fleste har hørt om tegneserieforlaget Marvel og minst én av superheltene i deres enorme univers. Marvel har produsert innhold i over 75 år, og har for lengst utvidet tegneserieformatet til å inkludere levende film på tv og blockbustere på kino. Selskapet er blant de som virkelig kan fortelle historier.

Over alle disse årene har de klart å skape en tilnærmet mytologisk verden, som nesten alle har et forhold til. Merkevaren følger en kontinuitet med fokus på identitet og blir assosiert med innovativ markedsføring og content marketing.

Effektiv markedsføring

Det er ikke alle forunt å ha et budsjett som er i nærheten av et multimilliard-selskap som Marvel, men det er likevel mye inspirasjon du kan hente fra selskapet som tilsynelatende gjør alt riktig. De evner nemlig å tiltrekke, konverte, selge og pleie – som alle er viktige deler av effektiv markedsføring.

Marvel kjenner målgruppen sin ekstremt godt og vet hvordan de skal skape oppmerksomhet rundt filmene, karakterene og produktene. Det handler om å identifisere hva kundene vil ha – og gi dem det.

For merkevaren er ikke lenger bare synonymt med tegneserieforlaget med samme navn, men er nå like kjent for filmselskapet Marvel Studios. De står bak filmuniverset de kaller Marvel Cinematic Universe (MCU), som blant annet dreier seg om superheltene i The Avengers.

Langsiktig content-perspektiv

Helt siden lanseringen av den første Iron Man-filmen i 2008 har Marvel hatt en plan for hvordan alle de påfølgende filmene skal henge sammen. De har faktisk planlagt løpet helt frem til 2020 og jobber dermed mot et langsiktig mål – noe som kanskje er det viktigste virkemiddelet for å lykkes med både innhold og markedsføring.

De har faktisk planlagt løpet helt frem til 2020 og jobber dermed mot et langsiktig mål

Nesten alle superheltene har eller skal få sin egen film, de lever i samme univers og har eller skal møtes på kinoskjermen. Alt er deler av en nøye lagt plan. Dette skaper et spesielt forhold til fansen, som nesten er nødt til å se alle filmene for å virkelig få med seg de små detaljene og den store helheten.

En annen effektiv del av markedsføring er bruk av personas. Også her gjør Marvel alt riktig – de vet ikke bare hvem de snakker til, men har utviklet karakterer som gjenspeiler personas. For det er slik vi kan se på alle karakterene: En leder vil kanskje relatere seg til Captain America, mens en “outsider” kan kjenne seg igjen i Hulken. For selv om de er supre, innehar de alle personlige svakheter som menneskeliggjør dem. Dette kan være noe av grunnen til at de appellerer til så mange mennesker.

Skaper forventning og spenning

Men Marvel gjør mye mer for å bygge et personlig forhold til fansen. Selskapet er blant annet kjent for å bruke ekstra scener etter rulleteksten for å skape forventninger til de neste filmene. Slik oppnår de å lage en spenning blant publikum og får samtidig introdusert en ny film – som man må vente lenge for å se. Dette kan bli sett på som en form for eksklusivitet og en belønning for å sitte gjennom hele rulleteksten.

De som gikk glipp av dette søker på nett etter informasjon om hva scenen viste – som igjen skaper spekulasjoner og diskusjoner rundt de kommende filmene. Det går viralt og sprer seg selv på sosiale medier. Mer skal det ikke til for å engasjere målgruppen.

På samme måte kan også du forsøke å gi kundene litt mystikk

På samme måte kan også du forsøke å gi kundene litt mystikk. Avslutt artikler, nyhetsbrev eller innlegg med en “cliffhanger” som gjør at man venter spent på fortsettelsen.

Marvel tar også i bruk flere kanaler for å treffe målgruppen på nært hold, som ved å delta på konferanser som Comic-Con i San Diego. Det er her de ofte viser frem eksklusive filmklipp, innhold og nyheter – mens fans over hele verden følger årvåkent med. Og det er nettopp de som tar seg av delingen på nett.

Selskapet deler også fra bak kulissene, involverer fansen og personliggjør markedsføringen. Med et så godt forhold, står tilliten sterkt. Forsøk å oppnå det samme gjennom din strategi. For jo mer involvert kundene er i din merkevare, desto større er sjansen for at de vil dele innholdet ditt, kjøpe produktet eller tjenesten du tilbyr og bli en lojal kunde i mange år fremover.

Sirkulær merkevarebygging

Innholdsmarkedsføring er så mye mer enn bare tekst i ulike former. Det kan være infografikk, bilder, memes, videosnutter, produktbeskrivelser, kundecaser, nyhetsbrev og så videre. Listen er lang og ja, vi sier det: Det er kun fantasien som setter grenser. Uansett hvordan du velger din strategi, må du sørge for at de ulike delene av strategien komplementerer hverandre.

Jo mer involvert kundene er i din merkevare, desto større er sjansen for at de vil dele innholdet ditt

All kommunikasjonen til Marvel peker mot ett mål, nemlig det samme universet de utvalgte superheltene befinner seg i. De begeistrer målgruppen med forskjellige typer innhold som de kan nikke gjenkjennende til. Alt har den samme underliggende identiteten.

Merkevarebyggingen bør i tillegg være sirkulær, ved at nye produkter eller tjenester støtter eldre produkter. Marvel Studios startet på denne reisen i MCU med en langsiktig plan for å markedsføre alle karakterene og historiene sammen, ikke hver for seg. Ikke la en markedsstrategi løpe ett løp, mens en annen løper et annet.

For å markedsføre som en ekte superhelt må du tenke helhetlig og ha en strategi som jobber mot et felles mål.


Når internett og sosiale medier går galt

Skrevet av Sigbjørn Eliassen

Det kan være vanskelig å forutse en omdømmekatastrofe, men her er et godt råd: Hvis du lanserer en #-kampanje eller en avstemning der folk kan komme med egne forslag bør du på forhånd ha en armada av PR-brannslukkere klare.

Google it

Det første man kan spørre seg er om noen aldri lærer. For siden verden kom seg på www er historien full av eksempler der eieren fullstendig har mistet kontrollen så snart noe er online – fordi folket får bestemme.

Når selvtilfredsheten er større enn selvinnsikten går det som regel galt

Flere prominenser i styre og stell kunne enkelt ha forutsett og stoppet galskapen før den startet ved å foreta et enkelt #-failsøk på Google. Man ser for seg hallelujamøtet der uvitende sjefer klapper hverandre på skuldrene og klapser hverandre bak mens de roper i fistel over sin egen genialitet. De har allerede hatt mulighet til å tenke seg om både én og flere ganger før de begynner å mate et troll som potensielt sett har milliarder av hoder. Men det gjør de ikke.

Om det skyldes manglende kollektiv impulskontroll vites ikke, men når selvtilfredsheten er større enn selvinnsikten går det som regel galt.

Verdens vakreste

Det første av de mer kjente eksemplene der nettet tok over er fra så langt tilbake som 1998: Hvert år kårer People verdens vakreste person. Som de hadde gjort et par ganger før ble det laget en liste over et antall vakringer man kunne stemme på, og de oppfordret også folk til å lansere sine egne kandidater. Dette hadde likevel gått bra et par ganger, men så…

Hank the Angry Drunken Dwarf var en mildt sagt obskøn og obskur figur som hadde jevnlige opptredener på The Howard Stern Show. En fan så sitt snitt til å melde Hank på i kampen, og det gikk som det måtte gå: På den uken stemmegivingen pågikk fikk Hank 230 169 stemmer. Andreplassen gikk til (fri)bryteren Ric Flair med 17 145 stemmer, mens en for oss hakket mer kjent person inntok tredjeplassen med sine 14 471 stemmer – Leonardo DiCaprio. People trodde nok at han bare kunne spasere seg til seier, siden “Titanic” kom ut året i forveien.

Hvem som til slutt fikk pryde forsiden av “50 Most Beautiful People”-utgaven? Leonardo, selvsagt. Sjefredaktøren ville selge glossy magasiner med pene og kjente mennesker på forsiden, og uttalte om avstemningen “Frankly, I think it’s stupid.” Det var ikke folket enig i.

Det var ikke folket enig i

Stakkars Hank, som for øvrig døde i 2001, ble ikke engang nevnt i bladet. Han fikk dog bildet sitt i nettutgaven av People.

MORAL: Ikke gi folket mulighet til å lansere sine egne alternativer på avstemninger.

Boaty McBoatface

For ikke lenge siden skjedde omtrent det samme igjen: I en nettavstemning iscenesatt av British Antarctic Survey, ville de at folket skulle komme med navneforslag til et polarforskningsskip. Og nå trodde du kanskje at en “oppdragsgiver” hadde lært at én ting er å hoste opp et knippe navn man kan stemme på, noe helt annet er når du gir nettet muligheten til å gå helt propell ved å komme med sine egne forslag?

På ingen måte. For blant forslagene var It’s Bloody Cold Here, Boatimus Prime, Ice Ice Baby, Usain Boat – og Boaty McBoatface. Sistnevnte mottok over 124 000 stemmer foran Poppy-Mai (en liten jente som dessverre døde av kreft i mai) som fikk 34 000 stemmer. Det hele og fulle navnet båten til slutt fikk var RRS Sir David Attenborough – med sine 11 000 stemmer.

It’s Bloody Cold Here, Boatimus Prime, Ice Ice Baby, Usain Boat

Historien om Boaty McBoatface fikk likevel en lykkelig slutt. Jo Johnson, daværende vitenskapsminister svarte elegant: Istedenfor å fnyse av navnet, takket han for støtten og entusiasmen blant de gode og kreative forslagene. Stemmegiverne vant dessuten en delvis seier – deler av navnet vil nemlig leve videre: Som en anerkjennelse av resultatet har en av skipets fjernstyrte undervannsbåter blitt døpt … Boaty McBoatface.

MORAL: Om du likevel gir folket muligheten til å lansere sine egne alternativer, la dem i det minste få litt av viljen sin.

#YourTaxis

Også kampanjer i sosiale medier kan slå kraftig tilbake. Et godt eksempel på dette er The Victorian Taxi Associaton i Melbourne som 9. november 2015 lanserte Twitter-kampanjen #YourTaxis. Der skulle kundene fortelle om sine (positive) opplevelser med selskapet.

Hvis du har en klappezoo med pandaer bør det å kjøre en Twitter-kampanje være ganske trygt, men gjør du det med et taxiselskap åpner du Pandoras eske og portene til Hades på en gang. For allerede samme dag begynte det å hagle inn historier om sjåfører som sovnet bak rattet, svettelukt, grisespråk, kollisjoner, rasisme, overgrepsforsøk og homofobi. 10. november ble kampanjen kåret til årets sosiale medier-tabbe. Det er ingen dårlig prestasjon på ett døgn.

Noe lignende skjedde med McDonalds der du på #McDStories i løpet av en 24-timers kampanje kunne fortelle om gode opplevelser på klovnerestauranten. Det tok ikke lang tid før skrekkhistorier om dårlig kundeservice, elendig hygiene og matforgiftning strømmet inn i feeden. Faktisk tok det så kort tid at kampanjen ble fjernet etter to(!) timer, men siden lever den dag i dag i beste velgående på Twitter.

MORAL: Ikke lag en #-kampanje hvis du kun har én misfornøyd kunde. For det har du.

Norske #-kampanjer

Og tro nå ikke at dette kun er noe som skjer i utlandet. Vi har ikke sluppet unna her hjemme heller: Både Freia og Tine har fått kjenne makten som kan ligge bak en #.

Da #detnære ble til #detsære

Våren 2015 lanserte Freia #detnære-kampanjen. Her skulle folket twitre om livets små og koselige opplevelser de hadde med Freia Melkesjokolade. Men siden påskeeggene deres inneholder palmeolje, tok det ikke lang tid før det dukket opp mindre hyggelige meldinger, som “Et lite stykke Norge – et stort jafs av regnskogen”, “Smaken av brennende regnskog :^)” og denne, som vel oppsummerer hele fadesen best:

I tillegg hang mediene seg på, og av en eller annen merkelig grunn skrev de blant annet om hvilke ord Freia mente var upassende.

Det verste var likevel uvitenheten daværende markedssjef la for dagen, som ikke kunne forstå at kampanjen utviklet seg som den gjorde og samtidig mente at dette kunne ikke Freia forutse. Det kunne de enkelt ha klart hvis de hadde undersøkt hvordan det hadde gått med lignende kampanjer tidligere.

MORAL: Lær av andres #-feil.

Da #tinemelkevenn fikk en #tinemelkeuvenn

Det nyeste eksempelet fra hjemlig sfære kommer fra Tine, som oppfordret oss til å sende inn bilder av (hverdagssituasjoner) til Instagram merket med #tinemelkevenn. Blant søte bilder av kuer, fjøs, barn, familiehygge, frokostbord, natur og en katt som ikke kommer seg ut av doen sin(!), dukket det plutselig opp vovede bilder av en ung dame med stussen i været og en melkekartong diskret plassert på pompen. Andre bilder viste at hun brukte melken til helt andre ting enn å drikke den. Den unge damen viste seg å være nakenbloggeren Lotte Cornelia Fagerheim – også kjent som Fitfager.

Hun brukte melken til helt andre ting enn å drikke den

Det var neppe oppfordring til sløsing som gjorde at Tine raskt var ute og fortalte at de ikke hadde til hensikt å bruke bildene på melkekartongene sine. De er forståelig nok ikke ute etter å støte noen, og kalte Fitfagers forsøk for “storm i et melkeglass” (nice pun!).

Tine hadde dessuten gjort hjemmeleksen sin: Siden de regnet med at slike bilder ville dukke opp, opplyste de derfor fra starten av at det er en jury som skal velge bildene som skal brukes. Og det bør du også gjøre om du skal tråkke i gang en #-konkurranse.

Selv raste melkerampen Fitfager i ymse medier, og hun prøvde nok å bruke Tine som melkeku for bloggen sin. Hun fikk nok også det hun ønsket og var ute etter: 15 minutter med oppmerksomhet. Sluttresultatet på denne saken må sies å være Tine 1 – Fitfager 0.

Og nei, vi linker ikke til Fitfager-bloggen. Plapre er en anstendig bedrift.

MORAL: Ikke la nettet bestemme hverken på #-kampanjer eller avstemninger.

Hvisomatte dersomatte?

Noen av eksemplene viser at selv om du vil fortelle noe om produktet eller merkevaren din, er det ikke nødvendigvis det folk vil høre. Andre viser at selv om du har en positiv oppfatning av produktet eller merkevaren din, er ikke nødvendigvis kundene dine er enige med deg. Men alle viser de at nettet består av både troll, kranglefanter og moroklumper, og legger du hodet på #-blokka kan de nevnte bødlene raskt være der med øksen.

Det kan være veldig greit å ikke la nettet bestemme

Hvordan hadde verden så sett ut hvis Hank, Boaty McBoatface og Fitfager hadde vunnet? For People ville det nok ikke vært så farlig med Hank som seierherre. Faktisk kunne det vært positivt for merkevaren. Det samme gjelder Boaty McBoatface, for tenk hvilke content marketing-historier som kunne blitt fortalt ut fra dette. Med all respekt for Sir David Attenborough – om et par uker er nok dessverre hele saken glemt.

Og bortsett fra at du kunne risikert å satt melken i vrangstrupen ved frokostbordet, beviser Tine-saken at det kan være veldig greit å ikke la nettet bestemme.

For en gangs skyld lar vi derfor et bilde konkludere hvis du likevel ønsker å lage en #-kampanje:

sak-30 Siste bilde


Når jeg blir stor skal jeg oppgradere bestemor

Vi som klatret i trærne i oppveksten kalles nå Digital Immigrants, fordi vi har opplevd et analogt liv før det digitale. Det vi imidlertid har felles med generasjonen(e) etter oss er at også vi er hekta på sosiale medier. Facebook alene har over 1,55 milliarder brukere. Her hjemme i Norge har 3,3 millioner mennesker i alderen 13-65+ en konto på Facebook. Selv er jeg til og med Facebook-venn med en hund.

Snapchat vokser og vokser

Det er ikke bare på Facebook vi bruker tid. Over 700 000 nordmenn er også aktive på Instagram, som har 400 millioner brukere på verdensbasis. Det er i tillegg over 1,2 millioner norske brukerprofiler på LinkedIn – Facebook i dress, og stedet for å holde seg oppdatert på nyheter om bedrifter.

– Bedrifter som ikke underholder er det største problemet

Twitter har over 300 millioner brukere. I Norge er det registrert over 900 000 Twitter-profiler. Snapchat har i følge Business Insider nå passert 200 millioner aktive brukere. Dette tallet er trolig langt høyere, da det sies at 60 prosent av alle i USA mellom 13-34 år er Snapchattere. Snapchat kan også vise til over 8 milliarder videovisninger hver dag, og det meste tyder på at de snart passerer både YouTube og Facebook i antall visninger. Av alle Snapchattere er 77 prosent over 18 år.

Flere bedrifter får øynene opp

Vi bruker mye tid på sosiale medier. Det er derfor ikke så rart at stadig flere bedrifter får øynene opp for de forskjellige sosiale mediene som svært effektive markedsfølringskanaler. På Facebook følger 54 prosent av alle nordmenn minst én bedrift, mens 40 prosent gjør det på Instagram. Men i følge sosiale medier-spesialist Erik Holm i RED Performance har de aller fleste bedrifter ennå mye å lære når det gjelder effektiv bruk av disse mediene.

– Bedrifter som ikke underholder er det største problemet. Folk er først og fremst på sosiale medier for å bli underholdt, da fungerer det ikke med kjedelige salgsannonser, sier han.

– Et annet problem som jeg selv irriterer meg over, er eldre mennesker i markedsavdelinger som later som de er unge og hippe. For å lykkes på sosiale medier er jeg overbevist om at du må ha ungt blod i markedsavdelingen. Da jeg bare for et par år siden foreslo for bedrifter å bruke Snapchat, ble jeg nærmest idiotforklart fordi menneskene i markedsavdelingene ikke brukte eller likte Snapchat.

I dag er han enda mer overbevist om at Snapchat er en ypperlig markedsføringskanal, da særlig mot unge målgrupper. Så overbevist at han har skrevet om 20 måter bedrifter kan markedsføre seg på Snapchat.

Bare 21 prosent av nordmenn på Snapchat følger en bedrift. Erik tor grunnen til det er at bedrifter er for dårlige til å bruke Snapchat, og at folk derfor ikke vil følge noe så upersonlig som en bedrift. Han tror også at influencers derfor blir en viktig del i tiden som kommer.

Du må ha et klart mål

Han forklarer videre at det er viktig å gjøre grunnarbeidet riktig og definere klare målsetninger med kommunikasjonen.

– Uten en strategi starter man ofte i feil ende. Alt for mange stiller spørsmålet “Hva skal vi skrive på Facebook i dag?” Du må vite hvordan din kommunikasjonsmiks skal se ut og hvilke roller de forskjellige kanalene skal ha, sier han.

Spesialisten mener også at mange undervurderer hvor mye tid innholdsproduksjon for sosiale medier egentlig tar.

– Men satt i system kan dette gjøres langt mer effektivt i hverdagen. Det er planlegging og produksjon som tar tid, ikke selve publiseringen.

Skap en verdi for målgruppen

– Uavhengig av hvilke sosiale medier du velger å være til stede i er det viktig å fortelle historien din på en personlig måte. Emosjonell påvirkning, eller storytelling, i kombinasjon med rasjonell påvirkning, data og innsikt er oppskriften på å lykkes, sier Holm.

Uavhengig av hvilke sosiale medier du velger å være til stede i er det viktig å fortelle historien din på en personlig måte

Han legger til at det mest skuffende i sosiale medier i dag er bedrifter som prøver å være noe de ikke er.

– Har du ikke kredibilitet, vil du ikke overleve. Du skal dekke et behov, skape trygghet, hjelpe og lære bort. Alt for å skape en verdi for målgruppen.

Hva blir det neste?

Når vi først har eksperten her, er det fristende å spørre hva han tror blir essensen i det neste sosiale mediet som sikkert snart ser dagens lys.

– Det er ikke lett å spå fremtiden, men vi ser en klar tendens til at unge helst vil holde ting mer og mer hemmelig. Det er en av grunnene til at Snapchat er blitt så stort. Det er gjerne de unge som kaster seg på noe nytt. De er fremdeles på Facebook, men de deler ikke like mye av livet sitt der lenger, sier han.

Kanskje ikke så rart ettersom hele slekta nå kan se hva de gjør.

– Jeg tror for eksempel at en app som Jodel på sikt kommer til å bli mye større enn den er i dag. Jeg har selv begynt å bruke Jodel, og det er nok den appen jeg bruker mest om dagen, fortsetter han.

Jodel er en app hvor brukerne er 100 prosent hemmelige for hverandre. Man kan stemme opp og ned på det folk skriver, så negative og slemme kommentarer blir ofte stemt bort. En kommentar slettes for andre brukere når den får seks negative stemmer.

Hva skjedde egentlig med Google+?

– Det skjedde ingenting. Det var det som var problemet. Hvorfor skulle folk begynne å bruke Google+ når man allerede har Facebook?, avslutter Erik Holm.

Vi konkluderer med at det neste sosiale mediet som dukker opp må være noe helt eget, og ikke en dårlig kopi av noe som allerede eksisterer.

I Plapre er vi så heldige å dele lokaler med de andre selskapene i RED Gruppen. Kort vei til mye kunnskap gjør oss bedre i stand til å rådgi våre kunder.